12.02.2012

WHITNEY HOUSTON - WHITNEY HOUSTON

Det er to år siden jeg plukka ut Whitney Houstons debutalbum til bunken "plater å skrive om i vinylbloggen". Nå føles det som en fin dag å fullføre dette innlegget. Whitney Houston, en av tidenes mest talentfulle sangere innen populærmusikken, døde i går.

Jeg fikk "Whitney Houston" i elleveårsgave av søsteren min i 1986, det året den virkelig slo igjennom her i Norge (året etter at den ble utgitt i USA). Den gikk til topps på salgslistene over hele verden. Singlene kom som perler på en snor, "Saving all my love for you", "How will I know" og "Greatest love of all". Totalt har plata solgt over 25 millioner på verdensbasis, noe som gjør den til en av tidenes mest solgte plater. Den ble produsert av superprodusent Narada Michael Walden.

Plata åpner med en nydelig ballade signert LaLa, "You give good love". Etter to linjer i første vers flytter hele melodien opp en liten ters, fra E-dur til G-dur, og ulikt andre låter som har brukt samme effekt, så løses den ikke opp og flyttes tilbake til E-dur igjen. Det betyr at etter refrenget og halve første vers i G-dur, flyttes melodien ytterligere en liten ters - opp til Bb-dur! Og dermed får Whitney allerede i første låt vist sitt omfang og sin flotte stemmeprakt. Denne låta nådde tredjeplass på Billboard.

Deretter en upbeat låt, "Thinking about you", skrevet av LaLa og Kashif. Tidsriktig er den i allefall! Melodisk er den ikke veldig spennende, men hun klarer å gjøre noe ut av det allikevel. Neste låt er mer spennende; "Someone for me", skrevet av Raymond Jones og Freddie Washington. Denne liker jeg nesten enda bedre nå enn jeg gjorde for 27 år siden. Fengende beat, septimakkord i grunntonen, nesten litt Prince-aktig. Men det fineste er den lille broa før refrenget, hvor melodien veksler mellom C-dur/a-moll i motsetning til resten av låta som går i A-dur. Igjen har de flyttet den opp en liten ters, men her gir det et litt vemodig mollpreg. Veldig fint, og definitivt noe som løfter låta opp fra "bare" en fengende groove med én akkord.

Så: "Saving all my love for you", en av hennes aller mest minneverdige hits. Opptaket fra David Letterman i 1985 der hun knapt 22 år gammel framfører denne med hele sitt hjerte og sin sjel, er til å gråte av. Det er en nydelig og tidløs soul-ballade skrevet av hitmaskin Michael Masser og Gerry Goffin, med en tekst om ulykkelig og umulig kjærlighet - og med tidsriktige saksofonbidrag fra Tom Scott. Her får hun virkelig vist sin glitrende stemmeprakt, da låta bygger seg opp til høydene på slutten - og toner ut igjen. Kanskje den aller vakreste låta fra første del av karrieren.

Til slutt på side A: "Nobody loves me like you do" i duett med Jermaine Jackson, Michaels storebror (og leadsinger i Jackson 5 ved siden av Michael). Låta er skrevet av James P. Dunne og Pamela Philips, og er ganske ordinær. Whitneys stemme overgår Jermaine sin, men de passer forsåvidt ganske godt sammen.

Side B åpner med superhiten "How will I know", platas mest dansbare låt. Den er skrevet av George Merrill og Shannon Rubicam, som også skrev "I wanna dance with somebody" på Whitneys neste album. Egentlig var den tiltenkt Janet Jackson, men hun takket nei - og Whitney overtok den etter litt finpussing av produsent Narada Michael Walden.

Deretter enda en underbar ballade av Michael Masser - denne gangen skrevet sammen med Jeffrey Osborne, "All at once". Whitney synger denne så nydelig og følelsesladet med sin modne ungpikestemme. Jeg er vanligvis mye mer opptatt av musikk enn av tekster, men denne teksten slo ned i meg som et lynnedslag for et par år siden. Jeg kunne jo låta ut og inn fra barndommen, hvert ord satt, men en dag jeg gikk til jobb var jeg ekstra mottagelig - og når man hører på iPod får man det servert veldig annerledes og mer rett i øret enn om man hører på kassett på pikerommet. Whitneys knuste hjerte over å ha blitt forlatt, og hennes følsomme tolkning av denne vemodige teksten fikk tårene til å fosse. Jeg tror det var tekstlinjene "All at once.. The smile that used to greet me, brightened someone else's day.... She took your smile away..." som vippet meg over. Hun var en stor tolker og formidler. Hun levde ut låtene sine.

Platas andre duett med Jermaine Jackson, "Take good care of my heart", er fin. Den er skrevet av Peter McCann og Steve Dorff, og er en mollstemt upbeat klassisk 80talls-låt. Good times. Nok en gang er det Whitney som briljerer og "vinner", selv om Jermaine synger flere takter enn henne. Jeg er ikke kjempefan av stemmen hans, men det funker bra allikevel.

"Greatest love of all" er en annen av hennes største hits gjennom tidene. Michael Masser er nok en gang opphavsmann, sammen med Linda Creed. Sistnevnte co-skrev også en av mine yndlingslåter, The Stylistics' "Betcha by Golly, wow", samt en hel del andre hits sammen med Thom Bell. Hun døde bare uker før Whitney nådde Billboard-toppen med denne låta. Hører man teksten og tenker på låtskriverens kamp mot kreften, og nå Whitneys egen kamp - og tap - er det vanskelig å holde tårene tilbake. Her er vokalen magisk.

Platas siste låt er den som ble spilt inn først. Duetten "Hold me" med Harold Melvin and the Blue Notes' Teddy Pendergrass ble utgitt på Pendergrass' plate i 1984, da Whitney var ganske ukjent. Senere ble den Whitneys debutsingle. Det er Masser og Creed som har skrevet denne også, og da betyr det at låta inneholder et spenstig toneartskifte. Her går den i D-dur, men hopper opp til G-dur halvveis i refrenget. Siden hopper den fram og tilbake i elegante arrangementer.


Side A:
1. You give good love
2. Thinking about you
3. Someone for me
4. Saving all my love for you
5. Nobody loves me like you do

Side B:
1. How will I know
2. All at once
3. Take good care of my heart
4. Greatest love of all
5. Hold me

Dette er en debutplate det står respekt av. Hun skrev ingen av låtene selv, men hun fremfører dem som om hun mener hvert eneste ord. Hennes "wailing" er ekte, den kommer som et resultat av teksten, og den oppfattes overhode ikke som et forsøk på å vise hvor teknisk flink hun er. Her har mange av dagens artister noe å lære. Det er følelser som må til - og er det ikke ekte, nytter det ikke, samme hvor mye man prøver.

Hvil i fred, kjære Whitney. Du var en av de aller, aller største.