JAMES TAYLOR - J.T.

James Taylor eier en stor del av mitt hjerte. Mange av hans plater finnes i min samling, både på vinyl og cd, deriblant In The Pocket. Den plata jeg har kanskje aller mest forhold til, er dog "J.T." - for det var den jeg oppdaget først.

Da jeg var omlag 14 år hadde jeg tilgang til en stor platesamling som var lagret i transit i et rom hjemme hos oss. Det var mange bæreposer og et par kasser fulle. Jeg pløyde meg gjennom, plukket ut noen utvalgte og spilte dem inn på kassett. Så vandret jeg rundt med min gule Sony sportswalkman og lyttet og lyttet og lyttet. Det var Kate Bush' "The Kick Inside", det var et par Jackson Browne-plater, og det var "J.T." Da jeg var 17, plukket jeg den fram på nytt. Da jeg var 19 kjøpte jeg "J.T" på cd. Og da jeg var 32 år, arvet jeg store deler av tidligere nevnte platesamlingen - så nå er den plata jeg opprinnelig hørte på, min.

På coveret ser vi et veldig fint portrett av James. En pen ung mann på 29 år som stirrer inn i kamera. Hans niende album, slett ikke verst til 29åring med store problemer å være.

Plata er variert, uptempo pop, mer balladepregete låter, en renspikka country (Bartender's blues), en countryrock (Honey don't leave LA), og en litt irriterende a cappella-aktig låt som jeg kan tenke meg har blitt covret på en del nachspiel (Traffic Jam). Den har kanskje ikke den interne røde tråden som mange av mine yndlingsplater har, men til gjengjeld er de fineste låtene her virkelig noe av det beste James har gjort.

Akkurat på denne tiden da jeg var 17, i februar-mars, gikk det en film ("Smooth talk" fra 1985 med en ung Laura Dern og Treat Williams) på NRKs nattkino en lørdag. Filmen i seg selv var nok ikke så minneverdig, men ene og alene på grunn av James spilte tre låter i filmen, var det noe som etset seg inn i meg - sløv sommerdag, tenåring, ingenting skjer, ingen venner er hjemme, egentlig litt kjedelig, men James og gitaren setter en stemning som gjør det hele så vemodig og fint. "Handy Man" var blant disse låtene. Og jeg husker følelsen av å være 17 og nyte sen vinter og tidlig vår når jeg hører den.

Yndlingslåter: "Handy Man", "Secret O'Life", "Terra Nova", "If I Keep My Heart Out Of Sight", "There We Are".

Hva er det som treffer meg så inderlig? Stemmen hans i seg selv er en av de fineste jeg vet, den går rett i hjertet hver eneste gang. Den gjør meg trygg. Melodiene er ofte melankolske, harmoniene nydelige. Gitarspillet likeså. Men totalen utgjør mer av disse elementene sammenlagt.

Det er vanskelig å sette ord på min opplevelse av James Taylor. De to konsertene jeg har vært på, er minner for livet.


Side A:

1. Your smiling face
2. There we are
3. Honey don't leave L.A.
4. Another grey morning
5. Bartender's blues
6. Secret o'life

Side B:

1. Handy man
2. I was only telling a lie
3. Looking for love on Broadway
4. Terra Nova
5. Traffic Jam
6. If I keep my heart out of sight

CROSBY, STILLS & NASH - CARRY ON

Her går jeg litt bort fra mine prinsipper - jeg er egentlig ikke så glad i samleplater. Jeg vil ha albumet i helhet, ikke bare hitsene. Men denne trippel-LPen fra Crosby, Stills & Nash (og Young innimellom) er virkelig en samling perler som er satt sammen så perfekt at man bare må ha den, selv om man evt har de fleste platene låtene er hentet fra (jeg har dessverre ikke alle). Låtene spenner over en tjueårsperiode fra 1969 til 1990.

Jeg hadde noen låter fra "Déjà vu" på kassett da jeg var tenåring, og jeg var allerede fan av Neil Young. Da jeg dro til Oslo sammen med en kompis som 17åring for å høre Neil Young på Kalvøya (1993), tilbragte vi en del tid på Ringstrøms - og da kjøpte jeg dette albumet i tillegg til Neils "After the goldrush" og "Rust never sleeps".

Coveret er spekket med fine bilder av bandet i mange sammenhenger, som skjeggete hippier, Stills med ferskenhud, klart blikk og prektig church boy-look, Young med hatt, Nash ser ut som en løve (umulig å si hvor håret slutter og skjegget begynner), og Crosby med barten sin som han må ha hatt siden han ble konfirmert - minst.

På baksiden er låtene listet sirlig opp, med navn på utøvere (alle fire, tre av dem, bare Crosby & Nash, bare Stills & Nash, bare Stills osv), komponister, hvilke musikere de har med, om den er utgitt tidligere og i såfall hvilken plate låta er hentet fra, og til og med innspillingsdato samt dato for opprinnelig utgivelse! En musikkbibliotekars drøm!! (Noen må ha ført statistikken for dem, for jeg nekter å tro at gutta går rundt og husker dette selv.)

Innhold:

LP1, side A

• Woodstock
• Marrakesh express
• You don't have to cry
• Teach your children
• Love the one you're with
• Almost cut my hair

LP1, side B

• Wooden ships
• Dark star (live-versjon fra 1982)
• Helpless
• Chicago / We can change the world
• Cathedral

LP2, side A

• 4 + 20
• Our house
• To the last whale... A. Critical mass B. Wind on the water
• Change partners
• Just a song before I go
• Ohio
• Wasted on the way

LP 2, side B

• Southern cross
• Suite: Judy blue eyes
• Carry on / Questions
• Horses through a rainstorm
• Johnny's garden

LP 3, side A

• Guinnevere
• Helplessly hoping
• The Lee shore
• Taken at all
• Shadow captain
• As I come of age (link til liveopptreden på Letterman, i forbindelse med utgivelsen av denne plata!!)
• Drive my car

LP 3, side B

• Dear mr. Fantasy
• In my dreams
• Yours and mine
• Haven't we lost enough?
• After the dolphin
• Find the cost of freedom

Noen tvil om at dette albumet er verdt å eie??

Jeg var så heldig å oppleve Crosby, Stills & Nash på Norwegian Wood i 2005. Neil Young har jeg hørt ved to anledninger - på Kalvøya i 1993 og i Oslo Spektrum (front row!!) i 2001. Å høre alle fire er fremdeles en stor drøm jeg håper en dag skal oppfylles.