23.10.2010

JAMES TAYLOR - J.T.


James Taylor eier en stor del av mitt hjerte. Mange av hans plater finnes i min samling, både på vinyl og cd, deriblant In The Pocket. Den plata jeg har kanskje aller mest forhold til, er dog "J.T." - for det var den jeg oppdaget først.

Da jeg var omlag 14 år hadde jeg tilgang til en stor platesamling som var lagret i transit i et rom hjemme hos oss. Det var mange bæreposer og et par kasser fulle. Jeg pløyde meg gjennom, plukket ut noen utvalgte og spilte dem inn på kassett. Så vandret jeg rundt med min gule Sony sportswalkman og lyttet og lyttet og lyttet. Det var Kate Bush' "The Kick Inside", det var et par Jackson Browne-plater, og det var "J.T." Da jeg var 17, plukket jeg den fram på nytt. Da jeg var 19 kjøpte jeg "J.T" på cd. Og da jeg var 32 år, arvet jeg store deler av tidligere nevnte platesamlingen - så nå er den plata jeg opprinnelig hørte på, min.

På coveret ser vi et veldig fint portrett av James. En pen ung mann på 29 år som stirrer inn i kamera. Hans niende album, slett ikke verst til 29åring med store problemer å være.

Plata er variert, uptempo pop, mer balladepregete låter, en renspikka country (Bartender's blues), en countryrock (Honey don't leave LA), og en litt irriterende a cappella-aktig låt som jeg kan tenke meg har blitt covret på en del nachspiel (Traffic Jam). Den har kanskje ikke den interne røde tråden som mange av mine yndlingsplater har, men til gjengjeld er de fineste låtene her virkelig noe av det beste James har gjort.



Akkurat på denne tiden da jeg var 17, i februar-mars, gikk det en film ("Smooth talk" fra 1985 med en ung Laura Dern og Treat Williams) på NRKs nattkino en lørdag. Filmen i seg selv var nok ikke så minneverdig, men ene og alene på grunn av James spilte tre låter i filmen, var det noe som etset seg inn i meg - sløv sommerdag, tenåring, ingenting skjer, ingen venner er hjemme, egentlig litt kjedelig, men James og gitaren setter en stemning som gjør det hele så vemodig og fint. "Handy Man" var blant disse låtene. Og jeg husker følelsen av å være 17 og nyte sen vinter og tidlig vår når jeg hører den.

Yndlingslåter: "Handy Man", "Secret O'Life", "Terra Nova", "If I Keep My Heart Out Of Sight", "There We Are".


Hva er det som treffer meg så inderlig? Stemmen hans i seg selv er en av de fineste jeg vet, den går rett i hjertet hver eneste gang. Den gjør meg trygg. Melodiene er ofte melankolske, harmoniene nydelige. Gitarspillet likeså. Men totalen utgjør mer av disse elementene sammenlagt.

Det er vanskelig å sette ord på min opplevelse av James Taylor. De to konsertene jeg har vært på, er minner for livet.


Side A:
  1. Your smiling face
  2. There we are
  3. Honey don't leave L.A.
  4. Another grey morning
  5. Bartender's blues
  6. Secret o'life
Side B:
  1. Handy man
  2. I was only telling a lie
  3. Looking for love on Broadway
  4. Terra Nova
  5. Traffic Jam
  6. If I keep my heart out of sight

4 kommentarer:

EarlGrey sa...

Det var jammen på tide med en ny godbit fra vinylhvelvet nå :o) Synes forresten høsten står fint til James - samme hva han prøver på av sjangre, så skinner melankolien gjennom. Det er sikkert stemmen, som du også sier. Han har virkelig en flott og lett gjenkjennelig stemme.

Jeg samler egentlig ikke på Hr. Taylor, men et par-tre plater har sneket seg inn i hyllene. "Mud Slide Slim" og "Sweet Baby James" fra begynnelsen av 70-tallet finnes i alle fall der, sammen med en "Best Of"-samling. "JT" kom vel ut i 77 eller noe sånt - det er rart å tenke på at James var bare 29 på det tidspunktet, og allerede hadde så mange "klassiske" utgivelser bak seg.

Ellers er det jo vanskelig å ikke få den gode James inn døra (evt øra..) når man er fan av Carole King. De gjorde noen flotte felles ting på starten av 70-tallet, og har nettopp spilt inn en felles "mimre-CD"; "Live at the Troubadour" eller noe sånt tror jeg den heter. Det skal også finnes en live trippel-LP fra konsertene i 71, men den har jeg bare hørt løse rykter om, og dessverre aldri hatt i min hylle.. Men, noe skal man jo drømme om også!

Bach - Beegees sa...

Takk for hyggelig kommentar! James og Carole turnerte jo både Australia, Japan og USA første halvdel i år med sin Troubadour Reunion, og det var visst planer om at de skulle komme til Europa også. Jeg ventet i månedsvis på beskjed, så jeg kunne planlegge hvor årets sommerferie skulle gå til... men de droppet det, og det var veldig trist! Jeg skulle så inderlig gjerne opplevd dem sammen. Men plata fra 2007 er kjempefin, så den er ikke en dårlig erstatning. Allikevel, jeg holder et øye med James' turnéplaner, for hans konserter er noen av de fineste jeg har vært på i hele mitt liv.

Og du burde kjøpe flere plater med han! "Dad loves his work" er også kjempefin, der er jo den vakre duetten "Her town too" med J.D. Souther (sjekk youtube!)

EarlGrey sa...

Bare en liten tur innom for å se etter flere "klassikere", og dessuten meddele at jeg nå har bestilt en original "JT" fra min faste vinylkontakt i UK. Gleder meg til James kommer i hus og kan snurres noen runder på platetallerkenen :o)

Har også vært på utkikk etter "Carry On" på vinyl, men den er ikke grei å finne gitt! Pass godt på eksemplaret ditt, og degg med det så ofte du kan - tror 90% og vel så det av denne ble solgt som CD (aka "billig plastikk"). But the search goes on...

Godt nytt vinylår! Sånn litt på etterskudd.. :o)

Bach - Beegees sa...

Takk det samme! Jeg lover å passe godt på min Carry On. Jeg blir helt lykkelig når jeg blar opp og ser alle de fine bildene!