Pages ga ut denne perlen i 1981, og det var deres tredje og siste plate under dette bandnavnet. De hadde aldri stor kommersiell suksess, men har alltid hatt en høy stjerne i westcoastpop-miljøene. Plata er produsert av Jay Graydon som i perioder har vært en riktig kong Midas med sine prosjekter, og en rekke studiomusikere bidrar: Den store Jeff Porcaro (trommer), Abraham Laboriel (bass), Vinnie Colaiuta (trommer), Paulinho da Costa (perkusjon), samt Jay selv med sine tostemte gitarlinjer. Det er mye tangentinstrumenter, noe som gjerne faller i smak hos meg; flygel og rhodes, og spesielt minimoog.
"You need a hero" åpner plata med den helt uimotståelige Porcaro-grooven og et lite minimoog-riff som kommer igjen mot slutten av låta etter et instrumentalparti. Denne låta var mitt første møte med bandet, og det vil jeg kalle en pangstart. Den er på en måte hele Pages' produksjon komprimert i én låt, og derfor svært representativ. "Tell me" er også en fin låt der Pages vokal får vist seg fra flere sider, ikke minst den nydelige falsetten i refrenget (- som forøvrig har endret taktart til 3 + 3 - eller er det 4 + 2?). "O.C.O.E" er en ganske typisk groovy uptempo-Pages-låt, med Vinnie Colaiuta bak trommene. "Come on home" er en av platas store ballader, Porcaro igjen, vakker vokal fra Page, litt søplete men tidsriktig saxtone fra Tom Scott, hvis siste to takter av soloen har den klassiske, klassiske westcoast-figuren med et lite motiv som moduleres og flyttes gjennom en kjapp akkordprogresjon, en slags sekvensering - denne kunne like gjerne vært spilt på gitar av Jay Graydon eller på rhodes av en eller annen - for så å munne ut i siste refreng. Nydelig låt.
Vi snur plata. Første låt på side 2 er "Sesatia", en mer gitarbasert shuffle-låt, også med Colaiuta bak trommene. Spennende akkorder i refrenget, hvor Pages og George synger trestemt i falsett. "Only a dreamer" er en annen av mine store Pages-favoritter, fin og litt vemodig poplåt i moll med mye Graydon-gitar, og nok en låt hvor Richards stemme kommer til sin rett. Og nok en gang følger de oppskriften der den lille introen kommer på nytt etter gitarsoloen, før siste runde med refrenger - åpenbart en oppskrift som funker bra hos Pages (og mange andre). Neste låt, "Automatic", er en mer rockepreget og rask låt, pianobasert og delvis i en slags 7-takt (4+3), ikke den låta som fenger mest hos meg igrunnen, men helt ok allikevel. Page får testet sine rockeskrik, og det er en morsom kontrast til silkerøsten vi er så vant til. Den kommer han tilbake til i neste låt, "Fearless", en av mine yndlinger. Mange fine harmonier, vers i dur med subdominant i moll, litt mer gass i refrenget + Graydon-gitarriff, maj-akkorder og falsett. Siste låt på plata er den nydelige "Midnight angel" hvor Richard Page spiller flygel, etterhvert akkompagnert av Steve George på synth - og Al Jarreau som imiterer en fløyte! Akk, søte ungdomstid, hvor du ble akkompagnert av denne plata.
Jeg kjøpte min da jeg akkurat var fylt 13, høsten i sjuende klasse, etter tips fra en bekjent. Den stod i høyst interessante Nice Price-kurven hos den lokale platebutikken som egentlig var en fotobutikk, og kostet derfor 49,50. Det var love at first gjennomhøring.
Pages-gutta er gode låtskrivere. Det beviste de både med denne og de to foregående platene.
Innhold:
Side A.
- You need a hero
- Tell me
- O.C.O.E
- Come on home
Side B.
- Sesatia
- Only a dreamer
- Automatic
- Fearless
- Midnight angel
Innhold: Side A 
