Cowboy Junkies er et canadisk band bestående av to brødre, en søster, og en til. Jeg leste Yan Friis' anmeldelse av deres andre plate, "The Trinity Sessions", i Det Nye i 1988-89 da det fremdeles var et ukeblad med mange plateanmeldelser, og kjøpte den sporenstreks. På denne tiden gikk jeg i sjuende klasse og var drittlei av all søppelmusikk på 10 i skuddet, og blader som Puls og Beat ble redningen. Samt hyppig frekventering av min lille bys to platebutikker, og deretter handleturer til Oslo når utvalget hjemme ikke strakk til (- dette var mange år før man kunne bestille plater på nettet, mind you). Den plata ble forøvrig spilt inn i en kirke i løpet av én kveld - med én mikrofon - og ble en undergrunn/kult-hit."The Caution Horses" kom året etter, og jeg kjøpte den muligens enda et år senere. Margo Timmins luftige og klare stemme ligger veldig tett og nært i lydbildet, hun akkompagneres ofte av bare en gitar, kanskje en mandolin, et og annet trekkspill-strekk. Andre låter er litt mer upbeat med trommer, litt mer slidegitar, men det er den samme døsige stemningen som går gjennom hele plata som en rød tråd. Til tider *veldig* vakkert, og gjennomgående veldig bra. Jeg liker deres cover av Neil Youngs "Powderfinger" bedre enn Neils egen versjon, selv om jeg er veldig glad i han.
De er litt vanskelig å plassere genremessig - en slags alternativ pop/slow country/folk-genre. Countryrock er i allefall ikke dekkende; jeg synes iallefall ikke denne plata hører hjemme i noen rockekategori. (Muligens de etterfølgende albumene)
Jeg har opplevd dem live to ganger - første gang som 17åring i Trondheim, andre gang på Betong i 2001. Jeg går med glede på konsert med dem igjen.
Innhold
Side A:
- Sun comes up, it's Tuesday morning
- 'Cause cheap is how I feel
- Thirty summers
- Mariner's song
- Powderfinger
Side B:
- Where are you tonight?
- Witches
- Rock and bird
- Escape is so simple
- You will be loved again
Åpningssporet inneholder et av mine yndlingssitater når det gjelder sangtekster:
"Anyways, I'd rather listen to Coltrane than go through all that shit again."
En slags parallell til hvordan jeg oppdaget dem altså. "I'd rather listen to Cowboy Junkies than go through all that 10 i skuddet-shit again".
3 kommentarer:
Åh, jeg hadde glemt Cowboy Junkies, tenk det. Hadde den på kassett (walkman) og hadde mange fine stunder med den.
Finn den fram igjen! Eller kjøp den på nytt.
Men hvor har det blitt av kassettene mine? Må nok opp på loftet! Ærlig talt, jeg er da ikke så gammel? Her en dag så jeg en plate fra min ungdom som jeg oppfatter som realtivt fersk gjenutgitt som "restored and remastered" da ble jeg litt skjelven asså :-)
Legg inn en kommentar