21.06.2014

AL JARREAU - L IS FOR LOVER





Denne er fra 1986, og i motsetning til "High Crime" fra 1984 er det ekte trommiser (dog keyboard-bass hele veien) og bittelitt mindre programmering her - fordi Jay Graydon ikke lenger er Jarreaus produsent? For min del låter dette i allefall mye bedre!

Jeg hadde mye av den på kassett da jeg var liten, det året den kom, og har veldig sommerlig forhold til denne plata. Jeg spiller den mye hver sommer nå, LPen ute i hagen på min bærbare platespiller, på spotify på vei til og fra jobb, på cd i bilen. Side A er absolutt bedre enn side B, selv om en av de beste låtene åpner side B. 

"Tell me what I gotta do" er en super åpner, med groovy og dansbar beat, og den som spiller (keyboard) bass er selveste Nile Rodgers fra Chic, som forøvrig også spiller gitar på det meste av plata. Låta er skrevet av Tom Keane, Jay Graydon og Mike Himelstein. Jeg liker harmoniseringa i verset. Moll-tonika, parallell-tonika-sjuer, parallell-subdominant-maj. Fin bridge også. Tittelsporet "L is for lover" (David Gamson / Green Gartside) har en litt annen karakter, dur-intro som flirter litt med moll, bridgen likeså, også et kanskje bittelitt kjedelig refreng som heller satser på at teksten med alle stedsnavnene gjør den fengende. London, Boston, Houston, Kingston. Og videre - Moscow, Glasgow, Rio, Tokyo, Sydney, Philly, Lisbon, Brooklyn. Jeg lærte mange av disse byene pga denne låta. 

"Says" er en litt mer klassisk Al Jarreau-låt (han har skrevet den sammen med Philippe Saisse) med den litt intense repetisjonen av et lite motiv som moduleres nedover og nedover, en fin effekt i seg selv, og som ender opp i en synkopert linje - helt i Jarreau-tradisjon, og med et fransk refreng innimellom. Hvordan motivet moduleres nedover varierer også litt fra gang til gang; kun halvtoner avgjør om vi er i samme toneart og bare har flyttet motivet til et annet sted i skalaen - eller om motivet er på samme sted, men i en annen toneart. Det er nok andre runde i hvert refreng hvor han gjør sistnevnte - og det er akkurat da han synger det på fransk. Fiffig. 

"Pleasure" (Robert Brookins / Tony Haynes) er groovy. Det aller beste med den låta er kordamene i refrenget. De er klassisk 80-talls-kordamer, slike man ikke hører lenger, som synger unisont med brøstklang og egentlig ikke så veldig pent. "O-oh woow-hooow, o-how..", til og med litt geitevibrato i blant. Digger det. Fin låt i seg selv også, dur-moll-variasjon i refrenget og mye 2-5-1 og maj og klassiske forløp. "Golden Girl" (Jimmy Felber) toner det hele ned før man snart må snu plata. Veldig typisk harmonisering her også, og modulasjoner via moll-dominant - tonika - subdominant-maj. Fin låt. Både pianosolo og gitarsolo, sistnevnte ved Nile Rodgers. 



Så snur vi, og der kommer en av platas høydepunkter - "Across the midnight sky", skrevet av Al Jarreau, Jay Graydon, og min helt Richard Page. En latinolåt med akkurat de samme harmoniske idéene som "Says" - det preger egentlig hele dette albumet, forsåvidt ganske interessant. Er det fordi Al digger det? Var det veldig moderne akkurat da? Denne låta krever ordentlig bassist, og heldigvis er Anthony Jackson der og sørger for akkurat det. Kanonlåt, veldig fengende. 

"(We got) telepathy" (Paul Bliss / Ian Prince) er litt mer i "High Crime"-retning, jeg får ikke helt taket på den. Veldig tidsriktig, den minner om svært mye annet fra nøyaktig samme år. "Give a little more lovin'" (Jonathan Butler / Simon May) er en helt ok men litt kjedelig 80talls-poplåt, men Jackson på bass gjør den litt mer spennende. "No ordinary romance" (Michael Gregory) er ganske annerledes, vet ikke helt hva jeg mener om den. Den passe forsåvidt inn, men ikke min favoritt. Siste låt er "Real tight", skrevet av Robbie Nebil / Brock Walsh / Mark Mueller og John Van Tongeren (sistnevnte var en av keyboardistene på Jay Graydons Planet-tour i 1994). En up-tempo-låt som avslutning på plata, funky, med synth-horns, og veldig basert omkring én akkord. I need a melody...

Som sagt, side A er veldig mye mer interessant enn side B. Men jeg spiller gjennom hele allikevel, den henger sammen i en helhet og er en av mine gjengangere om sommeren.  

Side A: 

  1. Tell me what I gotta do
  2. L is for lover
  3. Says 
  4. Pleasure
  5. Golden Girl
Side B: 
  1. Across the midnight sky
  2. (We got) telepathy
  3. Give a little more loving'
  4. No ordinary romance
  5. Real tight






Det kule med pent brukte gamle LPer er at bonusgreier kan ligge inne i coveret fremdeles. 
Live-singel og original tour poster. Yay!


1 kommentar:

Smith sa...

The blog was absolutely fantastic! Lots of great information and inspiration, both of which we all
need!b Keep ‘em coming… you all do such a great job at such Concepts… can’t tell you how much I, for one appreciate all you do!
wish to get a visit for Experimental Development for tax and business solution