21.03.2012

JAMES TAYLOR - GORILLA


Det nærmer seg James Taylor-konsert i Oslo, og vi er midt inne i James-sesongen (februar-mars; en høyst personlig yndlingsårstid for James-lytting, selv om det også foregår rett som det er ellers i året. Interessant nok ble denne plata spilt inn i februar og mars det året jeg ble født). Jeg har tatt for meg In the Pocket og JT tidligere her i vinylbloggen, og nå er det tid for Gorilla, utgivelsen fra 1975. James var 27 år, og dette er hans sjette album. Han har alltid vært en produktiv mann.

Gorilla er en plate jeg blir mer og mer glad i. Musikerne er delvis hans trofaste band (Lee Sklar, Danny Kortchmar, Russ Kunkel), Jim Keltner gjør en gjesteopptreden, Crosby & Nash korer, det samme gjør James' daværende kone Carly Simon.

Plata åpner med "Mexico", en av albumets to største hiter, gladlåt med høy allsangfaktor. Deretter "Music", en nydelig, klassisk James-låt, med den melankolske melodiføringen og de harmoniske vendingene han er så god på. I broa flyttes melodien i tonearten en liten ters høyere opp, og løser seg fiffig opp igjen i løpet av tre-fire linjer. Steelgitar gir den et lite countrypreg, samtidig som Milt Hollands perkusjon adder en touch av Marvin Gayes "What's going on". Og apropos Marvin Gaye - neste låt er "How sweet it is (to be loved by you)", Motown-klassiker og millionselgende singel for Marvin i 1965. Stor hit for James, fin versjon, med en typisk brekete David Sanborn-solo.

Så. "Wandering". Denne er virkelig en av mine største, største favoritter. En enkel melodi, enkelt akkompagnert med James-gitar på sitt beste, James-koring på sitt beste, samt litt forsiktig trekkspill i bakgrunnen. En vemodig tekst, en nydelig melodi, som kvernet rundt og rundt i hodet mitt gjennom mitt livs aller tristeste dag for ikke så lenge siden.

Tittellåta "Gorilla" følger, og hadde denne vært pianobasert kunne det vært Gilbert O'Sullivan. Barpiano-stil uten piano, istedet gitar, ukulele og mandolin - og til og med klarinett. Siste låt på side A er "You make it easy", en annen av yndlingene mine på plata. En langsom tretakt, eller kan man si en enda langsommere 6/8? Dur-mollveksling i dominanten med forholdninger som skaper spenning. (Og Sanborn igjen; han har vel aldri vært min favoritt forresten)

Side B åpner med "I was a fool to care", en fin James-klassiker med elegant strykearrangement og trekkspill i tillegg til kompet og James' egen gitar. Deretter "Lighthouse", hvor det mest spennende kanskje er vokalharmoniene til Crosby & Nash, samt Randy Newman på et svært, svært sjeldent instrument: hornorgan. Åpenbart bygget for anledningen, og det er visstnok et slags analogt orgel med en lyd som høres bortimot ut som messingblåsere. Det låter bra! "Angry blues" er akkurat det det høres ut som, dog går den i dur, og er heldigvis ikke en shuffle-blues. Kor-bidrag fra Valerie Carter og Little Feats Lowell George.

Låta "Love songs" åpner med en sart og rolig klarinettmelodi akkompagnert av James' gitar, ikke ulik "Don't let me lonely tonight". Etter denne introen går låta i gang for alvor, nå med obo-obligat, lekker koring og ekstra perkusjon, steelgitar og windchimes. Låtas oppbygging er ikke A4, den har ingen ABACA-form i det hele tatt - snarere en slags gjennomkomponert melodi, eller i allefall variert strofisk form, med kvaliteter som hadde egnet seg på Broadway - og hos Burt Bacharach, med sine mange majer og mollseptimer og niere og ellevere. 100% James. Og helt til slutt: "Sarah Maria", skrevet til den ett år gamle datteren, en ganske ordinær liten melodi uten de helt spennende vendingene. Bare koselig og søt.

Kanonplate.

Side A:
  1. Mexico
  2. Music
  3. How sweet it is (to be loved by you)
  4. Wandering
  5. Gorilla
  6. You make it easy
Side B:
  1. I was a fool to care
  2. Lighthouse
  3. Angry Blues
  4. Love songs
  5. Sarah Maria

Link til Spotify - men husk; kjøp den selv! Fysiske plater ruler.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Fin blogg! Kommer det mer?

Bach - Beegees sa...

Takk! Det kommer mer, har et par planer som forhåpentlig blir realisert til uka!